søndag 28. februar 2010

En liten rampefrøken!

Chili stortrives her hos oss, og vi stortrives med henne i hus :)

Ting har begynt å løse seg litt mellom alle de hårete medlemmene i familien. I morrest lekte Chili faktisk litt sammen med Sora. De løp etter hverandre, og det så ut til at den store gutten min kooset seg skikkelig. Kuro har så fryktelig lekelyst med henne, men hun syns enda hundene er litt skumle til å leke med. Men hun er gjerne nært dem og jakter litt på dem! :P

Hun løper rundt i leiligheten og ramper som hun selv vil. Rusk og papir er flotte leker, og alt må utforskes! Hobbybordet til pappa er stor favoritt, for der er det masse småting hun kan leke med! Er ikke helt sikker på om pappa setter pris på det, men slik er det med små pøbler. Og tastatur MÅ tråkkes på!

Et standard scenario i ett hjem med pusekatter? ;)

Andres mat er såklart mer interessant enn hennes egen, Sora sin er stor favoritt. Han lar henne også få lov å spise av hans skål, hvis han får smake litt av hennes. :P Så her må det passes på i matveien.

Hundene trives som vanlig. Kuro syns det er fryktelig urettferdig at han ikke får ta kål på leke musene til kattene! Fy så slem jeg er med han. Hihi. Han er i det minste flink å lar kattematen være i fred ;)

Chili bare lader batteriene så er hun på an i full fart igjen! Liker å prate litt gjør hun også.
Men hun er høyt og lavt mens batteriene er fulladet! Er ikke bare bare å følge med bestandig, plutselig er hun der eller her! Og plutselig er hun fri for strøm, og lader på sofaen.. ;)

lørdag 27. februar 2010

En hårete Chili's første dag

Som noen vet, så skal jeg være fôrvert for en av Merethe Førde sine flotte Ragdolls.

En liten frøken,som vi har ventet veldig lenge på.

Når hun endelig kom til verden så gikk plutselig tiden så utrolig fort! Spenningen var stor, når vi ventet for å se hvilke at kattungene som hadde potensiale til å bli i oppdrettet. Etter mye spenning og venting, ble det bestemt at Chili skulle får flytte hjem til oss!

Jeg og venninen min Weronica besøkte Merethe og det flotte kullet et par ganger. Vi syntes alle kattungene var så fine, og hadde ikke alle vært solgt allerede hadde vel Weronica endt opp med en hun også! De er noen herlige, rampete sjarmtroll! Vi koset oss hver gang, og tiden fløy med katteprat. Dagen som vi ventet så lenge på nærmet seg, og kom endelig! Jeg måtte neesten smøre meg inn med litt ekstra tålmodighet, ettersom lille frøkna var litt pjusk i magen. Men hun ble bedre tidsnok til at vi kunne hente henne som avtalt.

Hos Merethe møtte vi sjarmørene, det var bare Casper og Chili igjen, alle andre barna hadde reist sin vei. Vi sa farvell til lille Casper, men den skjønne sjarmflekken sin. Merethe ga oss neesten en tårevåt farvell, men fikk jo trøste seg med at vi ikke er langt unna! Vi lovet å oppdatere ofte, og hun må så gjerne komme på besøk!

En spent matmor, og en meget spent Chili dro hjem i fem tiden i går ettermiddag.
Skjønne frøkna mjauet forferdelig i bilen, men det var en kort tur, så hun overlevde helt fint. Når jeg kom hjem, ble resten av "dyreparken" gjemt bort, så hun kunne utforske denne nye plassen litt for seg selv. Det kan være veldig overveldende for en liten sak å få hele livet snudd på hodet på dette viset! Hun snuset og koooset for det meste med meg. Godt i gang med å sjarmere mammaen sin i senk allerede! Så endelig innså jeg, at Chili er vår og skal bo her hos oss. Man gleder og gleder seg, men det er så utrolig så man tror det nesten ikke før det skjer!!

Etter ca en times tid, fikk Sora og Yuki komme frem. Sora først.
Han fikk kulerunde øyne, ørene ble lagt bak og stakkarn ble faktisk livredd. Jeg må innrømme at jeg lo litt, for han er en monsterkatt på 6 kg som var livredd en liten dott av en kattunge. Så han gikk veeeldig sakte frem, mens han mjauet og bar seg. Chili krevde avstand, og murra litt morskt på han. Alt gikk bra da. :)
Han holder ennå avstand, og syns denne nye saken er litt skummel. Men det går seg vel til om et par dager, når han innser at hun ikke er farlig!

Yuki ble møt med litt fresing, men fikk lov å snuse litt. Så da slo han seg til ro med nykommeren, og lot henne styre som hun selv ville. Samme skjedde med Kuro. Hun er litt nysgjerrig på hundeskapningene mine, men er ikke heelt trygg på dem enda. Men de får være nært henne nå uten problemer :) Jeg vedder på at hun og Kuro er bestekompiser om et par dager!

Pappa Stefan holdt på å dø av søt overdose når han kom hjem. Han er en skikkelig katteperson, og han er veldig svak for frøkner. Så det ble kjærlighet ved første blikk, og lille Chili er pappa sin lille pike nå. :) så hun slo seg til ro her veldig fort, og så ut til å trives. Sofaen er yndlings soveplass, og den ble flittig brukt i går.

Sora syntes nykomlingen var meget skummel.

Vi dro bort et par timer på konsert, mens Weronica lekte kattevakt. Chili tok det med knusende ro, jeg tror at det hjalp at både jeg og Nica har vært å besøkt henne,så hun kjenner oss fra før. Chili fortsatte å sjarmere, lekte og koset seg her hjemme.

Så Chili og flokken trives her hos oss, og det er veldig glad nybakt mamma som koser seg med ny hårete bebis.

Tiden Flyr!

Bloggen har blitt liggende en stund pga tapet vårt, det ble rett og slett litt trist å skrive her for meg. Men tiden går, og det sies at den kan lege alle sår. Vi føler oss i alle fall bedre, og har klart å akseptere at vi mistet Beta. 

Men, jeg og de andre dyrene har hatt det veldig bra! 

Kuro er blitt ett år, det ble feiret med leverpostei kake (som dessverre ikke ble fotografert) og masse lek og kos! Tenk at gutten har blitt så stoor allerede! Så nå er det en hormonell tenåring i hus.  Men han er herlig å ha med å gjøre likevell :) Kuro er veldig snill når han møter på andre hunder og dyr, og det setter jeg veldig pris på. Også er han så matglad, så treningen går som en lek. Han er fortsatt litt mongo og rampete, spesielt på tur eller når vi får besøk av yndlingsmenneskene hans :P Det er jo lov å prøve seg, syns han! Værste er vell det vaktinstinktet, som gjør at det høres ut som om vi har en rabiat hund hver gang det kommer folk på besøk.. Jeg trøster meg med at med trening og tid så vil alt gå seg til!! 

Yuki er sitt gamle jeg. Han vralter rundt her, og trives med folk. 
Andre hunder er ikke særlig stas, om de ikke er piker. Men her om dagen var Yuki og Kuro løse mens vi var på tur, og jeg holdt på å lage bål. Da kom det et par skigåere forbi, med en 2 år gammel Dobermann gutt løs. Yuki ble faktisk ikke frykt aggressiv, og syntes denne hunden var stas og lekte og stor koset seg med den! Jeg holdt på å få sjokk, for han er vanligvis veldig redd store hunder. Så han har fått en positiv opplevelse med det! Men jeg vurderer å få han kastrert likevell,for han er så duft stresset osv. Vi får se. Men han er mammas herlige lille koseklump for det om :) 

Sora bare vokser og vokser. Han blir så STOR og flott! Jeg tipper han veier rundt 6 KG nå, og har begynt å få tegn til Ragdoll kragen. Han er så herlig. Kosete og lat, mors lille gutt. Bortsett fra når han er rampete, det går som oftest utover Kuro. De herjer og leker ofte sammen. Ellers har han fått seg en god venn i Weronica, så han ligger ofte og koser på henne. Er fortsatt litt vanskelig å børste, men det går seg til. 

Så her går livet sin gang. Det har ikke blitt så mange bilder, pga vinterstid her oppe. Mørketiden gjør det veldig vanskelig å ta bilder av dyra, spesielt uten blitz. Og de lysende øynene jeg får med blitz er jo bare freaky! To gule øyne i skogen liksom. Men nå er sola tilbake,så kameraet får rørt på seg igjen! :) 

lørdag 17. oktober 2009

Rainbow Bridge..



Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge.

When an animal dies that has been especially close to someone here, that pet goes to Rainbow Bridge. There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together. There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable.

All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor. Those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by. The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind.

They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent. His eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster.

You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart.

Then you cross Rainbow Bridge together....

Until we meet again.


Vi fikk ikke så lang tid sammen, men vi ble veldig glade i deg for det.
Du vil bli savnet, Betamor.

torsdag 15. oktober 2009

Pusefrøken Beta flytter inn


Vi har fått en liten frøken i hus, hvis navn er Beta. Hun er allerede dronningen i huset. En flott ragdoll frue på 4 år, blur color point tabby! Vi er forverter for henne, via Merethe Førde sitt oppdrett her i Tromsø (Amasing Star's Ragdoll Oppdrett). Beta er en import fra Nederland som vi er så heldige å få overta! Hun er veldig flott, og har sjarmert matfar i senk allerede. Første dagen la hun seg i kosestolen, den er visst hennes nå :P


Hun var litt småskeptisk til hundene, nå er de ignorert. Første dagen var hundene fryktelig interessert i denne frøkna, men så fort de fikk lukte litt og forske på henne var hun ikke så interessant likevel. Så de går fint overens allerede :) Sora og Beta er fortsatt litt skeptiske til hverandre, men det går seg vel til etterhvert. Ingen catfights så langt i allefall, bare litt missfornøyd mjauing.

Dag to,så fant vi ikke frøkna vår. Leita overaaalt, badet stua etc. Plutselig går matfar på kjøkkenet og ler. Der har Beta funnet seg en microbølgeovn å sove på. xD Vi er så vant med Sora som holder seg på bakkenivå, mens det virker som om Beta liker å ligge litt i høyden å følge med ;) Også en meget kosesyk frøken, noe som vi bare syns er koselig. Pratesyk til tider også. Håper på en løpetid snart, så vi får parret henne med Fiffilines Donatello. Som hun visstnok syns er en kjekk kar! Gleder oss veldig til å ha vårt første pusekull, det blir veldig spennende!!

Vi trives med Beta i hus, og matmor er glad for å ikke være eneste fruen i huset lengre. ;)

fredag 2. oktober 2009

Doktor Dyrego

I går var Yuki hos veterinæren

Han skadet ulvekloen her om dagen når han sprang løs. Vi så at Kuro krasjet med Yuki, og da pep han og kom hinkende bort. Ulvekloen sto loddrett ut. Stakar Yuki. Heldivis blødde han ikke noe særlig, og klarte fint å gå.

Så vi fikk bandasjert foten, og bestilte time hos veterinæren. Hos legen så fant de ut at den var brukket, og måtte fjernes. Så gutten fikk bedøvelse. Etter å ha latt den virke en stund, kom legen tilbake og fjernet kloen. Den ble så bandasjert og nå går han på antibiotika kur for å forhindre infeksjon. Han var kjempeflink hos dyrlegen, litt urolig, men han trengte bare litt trøst fra mammaen sin så gikk det så bra så ;)

Komiske var at den svenske veterinæren trodde Yuki var en tispe! Jeg måtte le når han kalte Yuki for "hun/henne", så måtte jeg jo forklare at dette her er en hannhund!

Han har ikke vondt, og fungerer helt fint! Eneste som er vanskelig er å holde bandasjen tørr, ettersom det er skikkelig regnsesong her oppe for tiden :P Men da var jeg smart, så jeg pakker den inn i plastfolie før hver tur slik at den ikke blir fuktig :)

Er ikke trøtt.. Jeg lover!
Stakar gutten helt utslått pga bedøvelsen.

onsdag 30. september 2009

Valpebesøk i dag!


I dag var lille Tyr på besøk hos oss. Tyr er en dverg schnauzer på 10 uker! Plutselig syntes jeg at jeg hadde store hunder likevell ;) Først prøvde vi å hilse ute, men det regna og Kuro bråkte sånn at lille gutten ble redd. Når vi kom inn ble han etterhvert varm i trøya. Tyr syntes Sora var et meget interessant vesen, men Sora var liitt skeptisk. Tyr hadde aldri sett pus før han så det var kjempegøy!

Etter litt febrilsk snusing, så begynte kuro å leke sammen med Tyr. To gærninger som passer bra sammen. Det rare var at Kuro begynte å lage så rare lyder, han hørtes ut som en ape! Holdt på å le oss ihjel. Yuki syns den lille dotten var litt interessant, men er for lat til å leke. Men snuse litt og sånt kunne han gjøre, og det var jo ikke værst bare det! Han ville heller sitte på Nina sitt fang og få koos ;)

Tyr er også et meget søtt fangbarn, som hoppet rett i fanget mitt. "Fribitt Fribitt!" Når det ble for voldsomt for han. Til slutt hadde vi to slitne og pesete sorte hunder. Tyr sover sikkert godt hjemme, mens Kuro er helt utslitt her.

Fikk også tatt noen blinkskudd av leke seansen i dag!


Sora ligger i bakgrunnen og følger skeptisk med gærningene.

Kuro har helt klart overtaket når det kommer til størrelse, men Tyr er en liten tøffing!

Tyr ble tøff og viser tenner!

Yuki fant ut at det var tryggere på Nina sitt fang enn på gulvet.

Kuro er permanent skadet etter valpebesøk. :P