Tiden Flyr!

Bloggen har blitt liggende en stund pga tapet vårt, det ble rett og slett litt trist å skrive her for meg. Men tiden går, og det sies at den kan lege alle sår. Vi føler oss i alle fall bedre, og har klart å akseptere at vi mistet Beta. 

Men, jeg og de andre dyrene har hatt det veldig bra! 

Kuro er blitt ett år, det ble feiret med leverpostei kake (som dessverre ikke ble fotografert) og masse lek og kos! Tenk at gutten har blitt så stoor allerede! Så nå er det en hormonell tenåring i hus.  Men han er herlig å ha med å gjøre likevell :) Kuro er veldig snill når han møter på andre hunder og dyr, og det setter jeg veldig pris på. Også er han så matglad, så treningen går som en lek. Han er fortsatt litt mongo og rampete, spesielt på tur eller når vi får besøk av yndlingsmenneskene hans :P Det er jo lov å prøve seg, syns han! Værste er vell det vaktinstinktet, som gjør at det høres ut som om vi har en rabiat hund hver gang det kommer folk på besøk.. Jeg trøster meg med at med trening og tid så vil alt gå seg til!! 

Yuki er sitt gamle jeg. Han vralter rundt her, og trives med folk. 
Andre hunder er ikke særlig stas, om de ikke er piker. Men her om dagen var Yuki og Kuro løse mens vi var på tur, og jeg holdt på å lage bål. Da kom det et par skigåere forbi, med en 2 år gammel Dobermann gutt løs. Yuki ble faktisk ikke frykt aggressiv, og syntes denne hunden var stas og lekte og stor koset seg med den! Jeg holdt på å få sjokk, for han er vanligvis veldig redd store hunder. Så han har fått en positiv opplevelse med det! Men jeg vurderer å få han kastrert likevell,for han er så duft stresset osv. Vi får se. Men han er mammas herlige lille koseklump for det om :) 

Sora bare vokser og vokser. Han blir så STOR og flott! Jeg tipper han veier rundt 6 KG nå, og har begynt å få tegn til Ragdoll kragen. Han er så herlig. Kosete og lat, mors lille gutt. Bortsett fra når han er rampete, det går som oftest utover Kuro. De herjer og leker ofte sammen. Ellers har han fått seg en god venn i Weronica, så han ligger ofte og koser på henne. Er fortsatt litt vanskelig å børste, men det går seg til. 

Så her går livet sin gang. Det har ikke blitt så mange bilder, pga vinterstid her oppe. Mørketiden gjør det veldig vanskelig å ta bilder av dyra, spesielt uten blitz. Og de lysende øynene jeg får med blitz er jo bare freaky! To gule øyne i skogen liksom. Men nå er sola tilbake,så kameraet får rørt på seg igjen! :)