En liten rampefrøken!

Chili stortrives her hos oss, og vi stortrives med henne i hus :)

Ting har begynt å løse seg litt mellom alle de hårete medlemmene i familien. I morrest lekte Chili faktisk litt sammen med Sora. De løp etter hverandre, og det så ut til at den store gutten min kooset seg skikkelig. Kuro har så fryktelig lekelyst med henne, men hun syns enda hundene er litt skumle til å leke med. Men hun er gjerne nært dem og jakter litt på dem! :P

Hun løper rundt i leiligheten og ramper som hun selv vil. Rusk og papir er flotte leker, og alt må utforskes! Hobbybordet til pappa er stor favoritt, for der er det masse småting hun kan leke med! Er ikke helt sikker på om pappa setter pris på det, men slik er det med små pøbler. Og tastatur MÅ tråkkes på!

Et standard scenario i ett hjem med pusekatter? ;)

Andres mat er såklart mer interessant enn hennes egen, Sora sin er stor favoritt. Han lar henne også få lov å spise av hans skål, hvis han får smake litt av hennes. :P Så her må det passes på i matveien.

Hundene trives som vanlig. Kuro syns det er fryktelig urettferdig at han ikke får ta kål på leke musene til kattene! Fy så slem jeg er med han. Hihi. Han er i det minste flink å lar kattematen være i fred ;)

Chili bare lader batteriene så er hun på an i full fart igjen! Liker å prate litt gjør hun også.
Men hun er høyt og lavt mens batteriene er fulladet! Er ikke bare bare å følge med bestandig, plutselig er hun der eller her! Og plutselig er hun fri for strøm, og lader på sofaen.. ;)

En hårete Chili's første dag

Som noen vet, så skal jeg være fôrvert for en av Merethe Førde sine flotte Ragdolls.

En liten frøken,som vi har ventet veldig lenge på.

Når hun endelig kom til verden så gikk plutselig tiden så utrolig fort! Spenningen var stor, når vi ventet for å se hvilke at kattungene som hadde potensiale til å bli i oppdrettet. Etter mye spenning og venting, ble det bestemt at Chili skulle får flytte hjem til oss!

Jeg og venninen min Weronica besøkte Merethe og det flotte kullet et par ganger. Vi syntes alle kattungene var så fine, og hadde ikke alle vært solgt allerede hadde vel Weronica endt opp med en hun også! De er noen herlige, rampete sjarmtroll! Vi koset oss hver gang, og tiden fløy med katteprat. Dagen som vi ventet så lenge på nærmet seg, og kom endelig! Jeg måtte neesten smøre meg inn med litt ekstra tålmodighet, ettersom lille frøkna var litt pjusk i magen. Men hun ble bedre tidsnok til at vi kunne hente henne som avtalt.

Hos Merethe møtte vi sjarmørene, det var bare Casper og Chili igjen, alle andre barna hadde reist sin vei. Vi sa farvell til lille Casper, men den skjønne sjarmflekken sin. Merethe ga oss neesten en tårevåt farvell, men fikk jo trøste seg med at vi ikke er langt unna! Vi lovet å oppdatere ofte, og hun må så gjerne komme på besøk!

En spent matmor, og en meget spent Chili dro hjem i fem tiden i går ettermiddag.
Skjønne frøkna mjauet forferdelig i bilen, men det var en kort tur, så hun overlevde helt fint. Når jeg kom hjem, ble resten av "dyreparken" gjemt bort, så hun kunne utforske denne nye plassen litt for seg selv. Det kan være veldig overveldende for en liten sak å få hele livet snudd på hodet på dette viset! Hun snuset og koooset for det meste med meg. Godt i gang med å sjarmere mammaen sin i senk allerede! Så endelig innså jeg, at Chili er vår og skal bo her hos oss. Man gleder og gleder seg, men det er så utrolig så man tror det nesten ikke før det skjer!!

Etter ca en times tid, fikk Sora og Yuki komme frem. Sora først.
Han fikk kulerunde øyne, ørene ble lagt bak og stakkarn ble faktisk livredd. Jeg må innrømme at jeg lo litt, for han er en monsterkatt på 6 kg som var livredd en liten dott av en kattunge. Så han gikk veeeldig sakte frem, mens han mjauet og bar seg. Chili krevde avstand, og murra litt morskt på han. Alt gikk bra da. :)
Han holder ennå avstand, og syns denne nye saken er litt skummel. Men det går seg vel til om et par dager, når han innser at hun ikke er farlig!

Yuki ble møt med litt fresing, men fikk lov å snuse litt. Så da slo han seg til ro med nykommeren, og lot henne styre som hun selv ville. Samme skjedde med Kuro. Hun er litt nysgjerrig på hundeskapningene mine, men er ikke heelt trygg på dem enda. Men de får være nært henne nå uten problemer :) Jeg vedder på at hun og Kuro er bestekompiser om et par dager!

Pappa Stefan holdt på å dø av søt overdose når han kom hjem. Han er en skikkelig katteperson, og han er veldig svak for frøkner. Så det ble kjærlighet ved første blikk, og lille Chili er pappa sin lille pike nå. :) så hun slo seg til ro her veldig fort, og så ut til å trives. Sofaen er yndlings soveplass, og den ble flittig brukt i går.

Sora syntes nykomlingen var meget skummel.

Vi dro bort et par timer på konsert, mens Weronica lekte kattevakt. Chili tok det med knusende ro, jeg tror at det hjalp at både jeg og Nica har vært å besøkt henne,så hun kjenner oss fra før. Chili fortsatte å sjarmere, lekte og koset seg her hjemme.

Så Chili og flokken trives her hos oss, og det er veldig glad nybakt mamma som koser seg med ny hårete bebis.

Tiden Flyr!

Bloggen har blitt liggende en stund pga tapet vårt, det ble rett og slett litt trist å skrive her for meg. Men tiden går, og det sies at den kan lege alle sår. Vi føler oss i alle fall bedre, og har klart å akseptere at vi mistet Beta. 

Men, jeg og de andre dyrene har hatt det veldig bra! 

Kuro er blitt ett år, det ble feiret med leverpostei kake (som dessverre ikke ble fotografert) og masse lek og kos! Tenk at gutten har blitt så stoor allerede! Så nå er det en hormonell tenåring i hus.  Men han er herlig å ha med å gjøre likevell :) Kuro er veldig snill når han møter på andre hunder og dyr, og det setter jeg veldig pris på. Også er han så matglad, så treningen går som en lek. Han er fortsatt litt mongo og rampete, spesielt på tur eller når vi får besøk av yndlingsmenneskene hans :P Det er jo lov å prøve seg, syns han! Værste er vell det vaktinstinktet, som gjør at det høres ut som om vi har en rabiat hund hver gang det kommer folk på besøk.. Jeg trøster meg med at med trening og tid så vil alt gå seg til!! 

Yuki er sitt gamle jeg. Han vralter rundt her, og trives med folk. 
Andre hunder er ikke særlig stas, om de ikke er piker. Men her om dagen var Yuki og Kuro løse mens vi var på tur, og jeg holdt på å lage bål. Da kom det et par skigåere forbi, med en 2 år gammel Dobermann gutt løs. Yuki ble faktisk ikke frykt aggressiv, og syntes denne hunden var stas og lekte og stor koset seg med den! Jeg holdt på å få sjokk, for han er vanligvis veldig redd store hunder. Så han har fått en positiv opplevelse med det! Men jeg vurderer å få han kastrert likevell,for han er så duft stresset osv. Vi får se. Men han er mammas herlige lille koseklump for det om :) 

Sora bare vokser og vokser. Han blir så STOR og flott! Jeg tipper han veier rundt 6 KG nå, og har begynt å få tegn til Ragdoll kragen. Han er så herlig. Kosete og lat, mors lille gutt. Bortsett fra når han er rampete, det går som oftest utover Kuro. De herjer og leker ofte sammen. Ellers har han fått seg en god venn i Weronica, så han ligger ofte og koser på henne. Er fortsatt litt vanskelig å børste, men det går seg til. 

Så her går livet sin gang. Det har ikke blitt så mange bilder, pga vinterstid her oppe. Mørketiden gjør det veldig vanskelig å ta bilder av dyra, spesielt uten blitz. Og de lysende øynene jeg får med blitz er jo bare freaky! To gule øyne i skogen liksom. Men nå er sola tilbake,så kameraet får rørt på seg igjen! :)